2.Beskrivelse av vassdraget

Beskrivelse av vassdraget

Ekso den nedre del av Eksingedalsvassdraget ligger i sin helhet Vaksdal kommune. Vassdraget renner ut i Eidsfjorden lengst inn i Osterfjorden. Det naturlige nedbørfeltet hadde en størrelse på 414 km2, der 160 km2 av de øverste områdene i vassdraget er overført til Evanger kraftverk i Voss kommune. Nedslagsfeltet til inntak Nesevatnet er 188,8 km2. I tillegg kommer 16,2 km2 fra Leiro sitt nedslagsfelt pluss en del andre små sidevassdrag. Det meste av nedbørsfeltet utgjøres av skrinne høyfjellsområder.

 

Øverste delen av Ekso er trappetrinnspreget med små slake partier, avbrutt av bratte stryk- og fossepartier. Den nederste delen har forholdsvis liten helling med langstrakte rolig partier.

 

Ekso har en lakseførende strekning fra fjorden til Raudfoss på 3,9 km. Fra kraftstasjonen og opp til Raudfoss er fisken avhengig av god vannstand for at den skal kunne vandre opp. Fisken går ofte inn i tunellen til kraftstasjonen, sansynnlig fordi det her kommer store vannmengde i perioder. Mysterelva er en sideelv i nedre del av Ekso, og er en viktig gyte og oppvekstelv for sjøørreten i vassdraget.

 

2.1. Geologi og klima Geologisk inneholder vassdraget både grunnfjellsbergarter, skyvedekkebergarter og kambro-siluriske skiferbergarter. I nedre deler av dalføret dominerer harde og næringsfattige grunnfjellsbergarter, mens de øvrige delene har en mer sammensatt geologi som veksler fra kvartsbergarter til soner med kalkrike fylitter og glimmerskifer.

 

Av klimatiske målinger er det utført nedbørsmålinger ved Nesheim. Normal årlig nedbør ved den meteorologiske målestasjonen i Eksingedalen har i perioden 1961-1990 vært 2463 mm (DNMI 1995). Årsnedbøren i perioden mellom 1991-1994 var henholdsvis 2487, 2214 og 2785 mm i de enkelte årene. Dette tilsvarer 101, 123 og 113% av årsnormalen på stasjonen. I Eksingedalen er det normalt mest nedbør i perioden september - januar. Gjennomsnittlig månedsnedbør ligger da ofte over 250 mm. Minst nedbør er det vanligvis i perioden april - august, da gjennomsnittlig månedlig nedbør oftest ligger under 150 mm.

 

2.2. Regulering, Pålegg og fond:

Vassdragsreguleringen og praktisering av manøvreingsreglement er i dag en trussel mot fiskebestanden i Ekso. Den raske endringen i vannføringen, som følge av reguleringen, er skadelidende for fisken. Ekso er i dag sterkt preget av regulering. Det øvre og nordøstlige delene av vassdraget er i dag overført til Evanger kraftverk i Vossovassdraget. Det overførte nedbørsfelter er ca. 160 km2 og tilsvarer nær 40 % av det opprinnelige nedbørfeltet til Ekso. Evanger kraftverk ble påbegynt i 1963 og dagens overføringsnett har eksistert siden 1986. Det kan med rike nedbørsmengder være overløp til Ekso fra de store reguleringsmagasinene øverst i dalen. Myster kraftverk regulerer vannet fra Nesedammen og bekkeinntak fra Leirovatnet. Kraftverket ble ferdig utbygd 1987 og utnytter en fallhøyde på ca. 240 m. Tilsiget er på 570 mill. m3 og kraftverket har en årsmiddelproduksjon på 265 Gwh.

 

BKK har pålegg av 17.02.84. Årlig utsett 5100 laksesmolt og 500 smolt av sjøaure.

 

Fond for Myster kraftverk. Vedtekter vedrørende midler avsett til opphjelp av vilt og fiske i Vaksdal kommune i samband med løyve til utbygging av Myster kraftverk: § 1 Midlene skal nyttast til konkrete tiltak for fremme av vilt og fiske i Vaksdal kommune. Disponering av midler skal fordeles med 75% på fisk og 25% på vilt. Fondsmidlene forvaltes av Vaksdal kommune.

 

2.3. Vannføring

Før overføringene til Evanger kraftverk hadde Eksingedalsvassdraget en middel vannføring på 34,2 m3/s (NVE 1994) Etter utbyggingen ble vannføringen redusert til 20,1 m3/s. Vårflommen i vassdraget varte før reguleringen normalt fra ca 1. mai til ca. 15 juli, med middel normale ukevannføring på opp mot 80 m3/s ved flommens kulminasjon. Vannføringen holdt seg vanligvis høg utover sommeren og høsten med høstflom i september-oktober. Høstflommen hadde normalt et ukemiddel på 30-35 m3/s ved flommens kulminasjon. Normal lavvannføring om vinteren i denne perioden var omlag 3-4 m3/s. Etter overføringen av de øvre delene av nedbørsfeltet ble vårflommen noe mindre og av kortere varighet. Også høstflommen ble noe mindre, selv om utslagene ikke ble så tydelig som for vårflommen. Lavvannføringen om vinteren ble redusert til omlag 1-1,5 m3/s etter at øvre deler av vassdraget ble overført til Evanger kraftverk. Minstevannføring i Ekso er satt til 1-2 kbm/sek. Leiro 100 l/sek til 200 l/sek.

 

2.4. Vannkvalitet

Vannkvaliteten i Ekso er godt dokumentert i flere rapporter:

- Tilstanden i Eksingedalsvassdraget (RB 1995)

- Kalkingsplan for Vaksdal kommune (RB 1995)

- Tiltak mot forsuring av Ekso (NINA 1996)

- Eutrofieringsundersøkelse (RB ?)

- Overvåking av vannkjemi (NIVA inntil videre)

- Vannkjemi, nasjonal Overvåking (NIVA 1994)

 

Det er tatt regelmessig vannprøver fra 1980. Ekso er generelt ionefattig og lite humuspåvirket. Samlet sett har elva lav bufferevne mot forsuring. Surheten varierer i stor grad gjennom året. Det er en rekke ganger målt pH-verdier under 5,5. De laveste registrerte forsuringsepisodene fant sted i 1989, 1990 og sjøsaltperiodene i 1992/93. Det ble da registrert pH-verdier på under 5,0 i hovedelva ved Mysterøyri. Undersøkelser i denne perioden viser at vannkvaliteten på denne tiden sannsynligvis var svært giftig for fisk (NINA 1996)

 

Resultatet fra en undersøkelse utført av Rådgivende Biologer 1995, viser at Ekso forsures av sidevassdragene på strekningen nedenfor Nesevatn. Sidevassdragene hadde en gjennomsnittlig pH fra 5,45 til 5,85 i undersøkelsesperioden, mens pH i utløpet av Nesevatn lå omkring 6,20. Dette resulterte i at pH i hovedelva sank med omlag 0,4 pH-enheter på strekningen ned til utløpet av Myster kraftverk. Etter innblanding av vann fra kraftverket ved Mysterøyri steg pH i elva med omlag 0,3 pH-enheter igjen.

 

pH i Mysterelva, som er sterkt berørt av reguleringen og renner ut i Ekso nedstrøms Mysterøyri, var gjennomsnittlig 5,80 i undersøkelseperioden. På grunn av reguleringen bidrar denne elven i dag lite til vannføringen i Ekso.

 

Mellom Nesevatnet og Myster kraftverk var det målt svært sure pH-verdier fra 4,96 til 5,25. På grunn av den sterkt reduserte vannføringen ut av Nesevatn vil avrenningen fra de sure feltene nedstrøms i de fleste tilfeller dominere vannkvaliteten i Ekso ned til utløpet av kraftverket. Vannkvaliteten i denne delen av elva vil derfor i store deler av året være for dårlig til at laks kan gjennomføre normal livssyklus. Med de pH-verdiene og aluminium konsentrasjonene som er observert i sidebekkene, antas det også at det i perioder av året kan være fare for innlandsfiskebestanden, samt bunndyr og andre vannlevende organismer som fisken lever av.

 

2.5. Forurensning

Deler av områdene langs vassdraget er benyttet til jordbruksformål, elva er således resipient for tilrenning fra betydelige jordbruksarealer. Det er også en ikke uvesentlig bosetting langs vassdraget. Det er ikke bygget noen kommunal renseanlegg for å håndtere husholdningskloakk i Eksingedalen. De fleste avløp er i dag basert på enkle anlegg med slamavskillere og sandfiltreringsgrøfter. I tillegg er det langs vassdraget spredt hyttebebyggelse.

 

2.6. Forhold og inngrep langs vassdraget

Nærområdene langs vassdraget er delvis preget av busetnad og det er bilveg langs deler av elva. I den anadrome delen av Ekso er det bilvei langs elva fra sjøen og opp til kraftstasjonen. I tillegg er det tre bilbroer i den nedre delen av elva. Området langs vassdraget har særdrag av bratte lier med skrinn fjell. Vegetasjonen er dominert av løvskog med innslag av bartre og myr. Det er forholdsvis godt med kantvegetasjon om en ser vassdraget under ett. Kantvegetasjonen er viktig for fiskeproduksjonen. Deler av elvebredda i nedre del er bygd opp av blokkstein. Vassdraget er kraftig regulert. I forbindelse med reguleringen er det bygget terskler fordelt gjennom hele vassdraget, der to terskler er bygget i den anadrome delen av vassdraget.

 

2.7. Kalking av Ekso

Kalking av Ekso ble påbegynt vår 1997. Ekso har en kalkdoserar som er plassert over den lakseførende delen av elva. Doserer har kapasitet til å ta 70 tonn kalkmjøl. Kalkingen er regulert etter vannføring og pH. I tillegg kalkes det årlig mindre vatn i sidevassdrag som Tuftavatn og Leirovassdraget med kalkmel.